Jeg lever og jeg sanser
På jorden, jeg står
Hvor har jeg vært
I millioner av år
Svart, det var alt
Som før dette sekund
Satte meg hvor
Jeg skal være en stund
Jeg pines, jeg pines,
For hver dag som går
Av alle de tanker
Jeg ikke forstår
Gjemt inni mørket av min fantasi
Ligger en mening bak hva jeg vil si
Jeg graver jeg graver, men spaden den er tung
Ting er ikke lenger som da jeg var ung
Berget er hardt og jeg snur meg og ser
At hvis jeg nå klatrer, så sklir jeg ner
Jeg fryser, jeg fryser, mot kosmos jeg skuer
Ser stjernene gløder og varmer et sted
Med varmen kommer håpet om at livet brenner opp
Jeg tenker og jeg sanser, men med min kropp jeg iærer
At byrden av min visdom på livet mitt det tærer
Jeg vet at jeg er våken, men jeg kan ikke glemme
At mørke fantasier lar seg vanskelig temme
Jeg vil være våken men jeg vil ikke se
At livet mitt for alltid vil stanse opp et sted
Uten våre tanker og uten våre minner
Vil da denne jord bare dø og forsvinne