Jeg lever og jeg sanser På jorden, jeg står Hvor har jeg vært I millioner av år Svart, det var alt Som før dette sekund Satte meg hvor Jeg skal være en stund Jeg pines, jeg pines, For hver dag som går Av alle de tanker Jeg ikke forstår Gjemt inni mørket av min fantasi Ligger en mening bak hva jeg vil si Jeg graver jeg graver, men spaden den er tung Ting er ikke lenger som da jeg var ung Berget er hardt og jeg snur meg og ser At hvis jeg nå klatrer, så sklir jeg ner Jeg fryser, jeg fryser, mot kosmos jeg skuer Ser stjernene gløder og varmer et sted Med varmen kommer håpet om at livet brenner opp Jeg tenker og jeg sanser, men med min kropp jeg iærer At byrden av min visdom på livet mitt det tærer Jeg vet at jeg er våken, men jeg kan ikke glemme At mørke fantasier lar seg vanskelig temme Jeg vil være våken men jeg vil ikke se At livet mitt for alltid vil stanse opp et sted Uten våre tanker og uten våre minner Vil da denne jord bare dø og forsvinne