[Vers 1: Don Martin]
Det her er metromusikk, eller mitt T-banediktSkal by deg på litt grorudgranitt, byromantikk, sh**
Fra langs linja, kall det linjelyrikk
Skrevet til min favoritt I Oslos storbytrafikk
Mer enn et middel for å flytte oss fra A til B sammen
Oslofolk som meg er oppvokst på T-banen
Den ble flammen – var aldri noen fotballgutt, når vi gikk ut
Var medlemskortet månedskort og banen våres fritidsklubb
Der har jeg vært, over enhver skinne
Sitti på hver pla**, I hver vogn, på hver linje
Og jeg erklærer meg her som en fiende av de
Som beskjærer vår bys kollektivtrafikkliv
Kan trygt si jeg kjenner T-banen godt
Hver eneste strekning, og hvert eneste stopp
Så med utsikt til tunnelen som vi svever her langs
Har jeg skrevet en sang om mitt T-bane ramp-engasjement
[Hook 1: Don Martin]
Men det var trist og se hvordan grafitti ble
Gjort til fiende av T-bane og trikkene
[Vers 2: Don Martin]
Men la meg slenge litt dritt om Oslo T-banedrift:
Det virker som de leker bedrift I ledelsens sjikt – sh**!
For hele tida blir det mer og mer svikt
Det eneste de styrende vil, er generere butikk
Det æ'kke banens skyld at de bestyrende styrehuer
Styrer selskapet sånn at vi som må vente, buer
Bruker sjuke summer på å gråholde linjas murerIstedenfor å senke prisen eller kjøre flere turer
Legger ned ditt, legger ned datt, samma gamle
Det heter ikke trikk I det hele tatt, det heter bane
Ta det fra en T-bane ramp reisende blant
Menige mann under den evige kamp
Mot sporveien og dens daglige stans, gang på gang
I rushen skvisa latterlig trangt. At det går an!
[Hook 2: Don Martin]
T-banen er min venn og har vært det lenge
Og for å vise mitt poeng yo her er refrenget