Don Martin - Dikt underveis lyrics

[Vers 1: Don Martin] Det her er metromusikk, eller mitt T-banediktSkal by deg på litt grorudgranitt, byromantikk, sh** Fra langs linja, kall det linjelyrikk Skrevet til min favoritt I Oslos storbytrafikk Mer enn et middel for å flytte oss fra A til B sammen Oslofolk som meg er oppvokst på T-banen Den ble flammen – var aldri noen fotballgutt, når vi gikk ut Var medlemskortet månedskort og banen våres fritidsklubb Der har jeg vært, over enhver skinne Sitti på hver pla**, I hver vogn, på hver linje Og jeg erklærer meg her som en fiende av de Som beskjærer vår bys kollektivtrafikkliv Kan trygt si jeg kjenner T-banen godt Hver eneste strekning, og hvert eneste stopp Så med utsikt til tunnelen som vi svever her langs Har jeg skrevet en sang om mitt T-bane ramp-engasjement [Hook 1: Don Martin] Men det var trist og se hvordan grafitti ble Gjort til fiende av T-bane og trikkene [Vers 2: Don Martin] Men la meg slenge litt dritt om Oslo T-banedrift: Det virker som de leker bedrift I ledelsens sjikt – sh**! For hele tida blir det mer og mer svikt Det eneste de styrende vil, er generere butikk Det æ'kke banens skyld at de bestyrende styrehuer Styrer selskapet sånn at vi som må vente, buer Bruker sjuke summer på å gråholde linjas murerIstedenfor å senke prisen eller kjøre flere turer Legger ned ditt, legger ned datt, samma gamle Det heter ikke trikk I det hele tatt, det heter bane Ta det fra en T-bane ramp reisende blant Menige mann under den evige kamp Mot sporveien og dens daglige stans, gang på gang I rushen skvisa latterlig trangt. At det går an! [Hook 2: Don Martin] T-banen er min venn og har vært det lenge Og for å vise mitt poeng yo her er refrenget