Jeg lette I asken og fant...
rester av liv som dode her
slik de skal do igjen
Vi venter n? t?lmodig
Over t?ketinder og gammel jord
Seilende p? nattens skyer
spottende p? liv uten hjem
t?lmodig I vente p? Hans komme
For s? ? fare, og aldri komme igjen
Tindrende oyne I et h?pefullt blikk
Slokkes fort fra brennende varme til is
N?r SVERDET st?r dypt I kjottet
og s?rende aldri gror
slik jeg har lidd under menneske tronen
Den som skal legges I grus
Med det hat skal jeg hevne de tider
D? mennesket var dodelig, og jeg
vandret blandt dem
Fra dunkle rike
under frosthimmelens natte morke
Bringes dod med hver en Satans skromt
n?r svarte-hjems sonner kommer ridende
Til v?rt oppdrag endelig er fullfort
s? v?r fryd og fred er uten ende
over de sjeler av Guds lys.