Jeg lette I asken og fant... rester av liv som dode her slik de skal do igjen Vi venter n? t?lmodig Over t?ketinder og gammel jord Seilende p? nattens skyer spottende p? liv uten hjem t?lmodig I vente p? Hans komme For s? ? fare, og aldri komme igjen Tindrende oyne I et h?pefullt blikk Slokkes fort fra brennende varme til is N?r SVERDET st?r dypt I kjottet og s?rende aldri gror slik jeg har lidd under menneske tronen Den som skal legges I grus Med det hat skal jeg hevne de tider D? mennesket var dodelig, og jeg vandret blandt dem Fra dunkle rike under frosthimmelens natte morke Bringes dod med hver en Satans skromt n?r svarte-hjems sonner kommer ridende Til v?rt oppdrag endelig er fullfort s? v?r fryd og fred er uten ende over de sjeler av Guds lys.