Fade opp, spor én, junisola står opp
03:50, soverom på Tveita, Erlend sin kropp
Tekstkort, kolon: "Fire år senere"
Jeg har blitt bred, resten av rommet er renere
Det er jo jævlig lenge sida - du har vel vokst
Jeg har stått til sida og lagt det i glemmeboks
Jeg kjenner deg ikke egentlig, men jeg har det jo bra
Og du var vel aldri lykkelig, verken nå eller da
Lett for deg å snakke Jesus når du er sekulær
Lett å snakke om døden når den ikke er nær
Men det du ikke sier sier mest om deg
Og når du ikke tier går vi hver til seg
Så har jeg hatt et liv imens og sett hvor ting skulle gå
Og det gikk veien, fort, jeg fikk det meste jeg skulle få
Men det finnes et tomrom og en rar frustrasjon
Som jeg jobber med å riste av før neste stasjon
Jeg rimer meg på deg og hjerte på smerte
Er denne sangteksten egentlig verdt det?
Evner, bidrag, et fravær av kynisme
Stimulanse, referanser, innslag av naivisme
Min generasjon har ingen felles stemme
Det er ingen som går inn for å være slemme
En etter en, de andre lar seg skremme
Jeg sitter igjen som en vannblemme
Jeg er autentisk som Pål Trulsen
Beats så faste som hvilepulsen
Like mystisk som en narkolanger
Hanker b**hes som en hundefanger
Jeg har noen rim på lager og noe vagt å si
Får det ut av systemet, men er kommet for å bli