Fade opp, spor én, junisola står opp 03:50, soverom på Tveita, Erlend sin kropp Tekstkort, kolon: "Fire år senere" Jeg har blitt bred, resten av rommet er renere Det er jo jævlig lenge sida - du har vel vokst Jeg har stått til sida og lagt det i glemmeboks Jeg kjenner deg ikke egentlig, men jeg har det jo bra Og du var vel aldri lykkelig, verken nå eller da Lett for deg å snakke Jesus når du er sekulær Lett å snakke om døden når den ikke er nær Men det du ikke sier sier mest om deg Og når du ikke tier går vi hver til seg Så har jeg hatt et liv imens og sett hvor ting skulle gå Og det gikk veien, fort, jeg fikk det meste jeg skulle få Men det finnes et tomrom og en rar frustrasjon Som jeg jobber med å riste av før neste stasjon Jeg rimer meg på deg og hjerte på smerte Er denne sangteksten egentlig verdt det? Evner, bidrag, et fravær av kynisme Stimulanse, referanser, innslag av naivisme Min generasjon har ingen felles stemme Det er ingen som går inn for å være slemme En etter en, de andre lar seg skremme Jeg sitter igjen som en vannblemme Jeg er autentisk som Pål Trulsen Beats så faste som hvilepulsen Like mystisk som en narkolanger Hanker b**hes som en hundefanger Jeg har noen rim på lager og noe vagt å si Får det ut av systemet, men er kommet for å bli