Hun sa
Ingen ting. Men ventet litt
Til et smil kom fram såvidt
I det han snudde seg.
Hun sa:
-Hvorfor står du her så trist?
Like trist som du var sist.
Da du sa til meg:
-Et sted som dette her
Hvor sorgen og gleden er
To som langsomt sirkler
Om hverandre
Om hverandre
Er okei for meg.-
Han sa:
-Det fins folk som slapper av
Når de ser et åpent hav
Under en himmel.
Ah-ah!
Jeg er motsatt av det der.
Og jeg trives bedre her
I menskers vrimmel.
-Et sted som dette her
Hvor sorgen og gleden er
To som langsomt sirkler
Om hverandre
Om hverandre
Er okei for meg.-
Hun sa:
-Du behersker kanskje ord
Bedre enn meg, men du jeg tror
Det fins mer enn det.-
Hun sa
Ikke mer, og så seg om
I en bar som nå var tom.
Så skrev hun det ned:
-Natten er et amnesti.
Sjeler som slippes fri.
Fri så de kan vandre
Om hverandre
Om hverandre.
Okei for meg.-