Hun sa Ingen ting. Men ventet litt Til et smil kom fram såvidt I det han snudde seg. Hun sa: -Hvorfor står du her så trist? Like trist som du var sist. Da du sa til meg: -Et sted som dette her Hvor sorgen og gleden er To som langsomt sirkler Om hverandre Om hverandre Er okei for meg.- Han sa: -Det fins folk som slapper av Når de ser et åpent hav Under en himmel. Ah-ah! Jeg er motsatt av det der. Og jeg trives bedre her I menskers vrimmel. -Et sted som dette her Hvor sorgen og gleden er To som langsomt sirkler Om hverandre Om hverandre Er okei for meg.- Hun sa: -Du behersker kanskje ord Bedre enn meg, men du jeg tror Det fins mer enn det.- Hun sa Ikke mer, og så seg om I en bar som nå var tom. Så skrev hun det ned: -Natten er et amnesti. Sjeler som slippes fri. Fri så de kan vandre Om hverandre Om hverandre. Okei for meg.-