Vær hilset herr Petter til Alstahaug
Der du står ditt landskap mot leia
Og føle dæ avlegs som jekt og draug.
Mens vi går nye veia
Men se landet ligg her som det lå,
Slått og slipt av havet
Og med Gud og Djevel tett innpå,
Ga du oss din gave
For sangen om sommer og mørketi'
Bar du i dæ bestandig herr Petter
Dikt vi kan danse og drømme i
Og ord å leve etter
Du va prest og fattigfolks poet,
Men du kunne skrive
Så din gyldne Nordlandske trompet,
lyste over livet
Ja, der dine ord
Fo'r langs fjell og fjord
Slo dem rot og satte spor
Det va så lett å le,
Så lett å sønge med
Du hadde saft og kraft a gje
Og ei bønn å be
Og når sorga lå der stum og stor
Og et lite liv va omme
La du varme rundt en far og mor
Sa tåran kunn' få komme
Så du må bli her, du viste oss kem vi e.
Om du aldri ble hørt blant de store
S å fikk vi ei lykke a leve med.
Et hjem i alt du giorde.
Og i sol og sang, i tru og tross,
Ska ditt lys få brenne
Over landet her og over oss
Som bor ved verdens ende.