Vær hilset herr Petter til Alstahaug Der du står ditt landskap mot leia Og føle dæ avlegs som jekt og draug. Mens vi går nye veia Men se landet ligg her som det lå, Slått og slipt av havet Og med Gud og Djevel tett innpå, Ga du oss din gave For sangen om sommer og mørketi' Bar du i dæ bestandig herr Petter Dikt vi kan danse og drømme i Og ord å leve etter Du va prest og fattigfolks poet, Men du kunne skrive Så din gyldne Nordlandske trompet, lyste over livet Ja, der dine ord Fo'r langs fjell og fjord Slo dem rot og satte spor Det va så lett å le, Så lett å sønge med Du hadde saft og kraft a gje Og ei bønn å be Og når sorga lå der stum og stor Og et lite liv va omme La du varme rundt en far og mor Sa tåran kunn' få komme Så du må bli her, du viste oss kem vi e. Om du aldri ble hørt blant de store S å fikk vi ei lykke a leve med. Et hjem i alt du giorde. Og i sol og sang, i tru og tross, Ska ditt lys få brenne Over landet her og over oss Som bor ved verdens ende.