Vanaheim - Sorg lyrics

Han rider stilt over myrete land; luften er tung og kald. Tr?rne er gnaget av frostens tann, og sommeren st?r for fall. Langsomt i t?ken rider han frem, han vet ikke hvorfor han har intet hjem, intet liv, ingen kj?rlighet, intet kall. Og solen skinner p? himmelens hvelv, men har ingen varme mer; han bryr seg ei lenger om seg selv, ikke om noget som skjer. Skjebnen har tatt alt han levde for, han levnet han intet annet enn sorg, enn de skygger som om seg han brer. Hun dro fra hans hjem da han var i strid, fra det d?dens sted det var blitt, et sorgfullt sted som var herjet av krig, der gleden hadde spilt falitt. Om hans skjebne var intet visst, hun ventet lenge, men s? til sist, forlot hun hjemmet sitt. I tro om at han var fallen i slag, flyktet hun langt avsted; men i hjertet hennes kjempet ett nag, som aldri gav henne fred. Forkledt satt hun kampen mot kongen igang, for ? velte tyrannen og hevne sin mann, og folket fikk hun med. N? ligger hun, sv?pt av d?dens vesen, fallen for husbondens sverd; vugger stilt bak sin husbond p? hesten, p? en siste m?ll?s ferd. Han rider i pinsel p? ?de heier, forbanner skjebnens lunefulle veier, med hva hun for ham var verd. Men til sist i h?stt?ken stopper han opp, og l?fter den d?de av. I stillhet legger han hennes livl?se kropp, i en ensom nygravet grav. Han kjenner sorgen knuge ham ille, og selv tr?rne, selv vinden, selv himmelen er stille, n?r han tar opp sin vandringsstav.