Vanaheim - Blodig Krigsmark lyrics

S? er det av glede han rider av sted mot solnedgangen i vest; vender hjematt i glede med budet om fred, i venten om hjemkomstfest. Men der hjemme stiger kun stillheten frem, intet spor av lykke, av kj?re, av hjem, kun lukten av d?d og pest. Da bryter skyer i himmelens m?rke, og styrter yil jorden som regn, men uten makt til ? livgi gledens t?rke, blir det kun som et som et dystert regn. I stille pinsel klager folket sin n?d, forkr?plet, sorgtunge, merket av d?d, i et land av gj?rme og stein. Over ?sen skriker en skrekkslagen ravn n?r han skrider der stillheten r?r; i fortvilelse roper han sin kones navn, men stillhet er alt han f?r. Han sp?r en krokete gamling i svart, med ett eneste svar: Hun er d?d eller dratt; jeg vet intet, det er m?rke ?r. Da bryter der noe i hans h?pfulle sinn, og han stiger atter til hest; det er i et m?rke han n? rider inn; fortapt er de han elsket mest. Men landet hen kjempet for er fortsatt i krig, derfor verver han seg p?ny til strid, for kjemping er det han kan best. Men folket er trett av krigens sv?p, av styrets tunge hand, er trette av sult, av sykdom og n?d, av mangel p? br?d og vann, Riket er preget av gjentatte oppr?r; de ender i slag og blodige oppgj?r, i et allerede krigstrett land. Til slikt et oppdrag er det mannen blir sendt, til en liten by i ?st; som leder for en gruppe leide menn, som for gull kjemper n?del?st. Mot en oppstand som setter riket i brann, ledet av en mystisk kappekledt mann, med sverd og nattergalr?st. Sverd finner kj?d n?r murene rives, og byen ryddes tom. han rider med drap, der h?rene strides, for ? drepe, var det de kom. Da g?r lederen mot ham med tunge skritt, l?fter sverdet, men n?ler ett ?yeblikk, og faller d?d for sverdet hans om. Gjennom skyene begynner da solen ? skinne over en by i strid. da ser han, den falne er en kvinne, som han har ber?vet liv. Da f?rst ser han den sorg som er forvoldt, for den falne er kjent, er elsket, avholdt; det er hans egen viv.