Svartepetter - Plukket en blomst lyrics

Jeg plukket en blomst Så jeg tok den med hjem Å jeg satte den i vann Men den vil'ikke gro Jeg hadde plukket en blomst Så jeg tok den med hjem Å jeg satte den i vann Men da visnet den bort Jeg plukket en blomst (Jeg fanget et fugl) Jeg tok den med hjem (Jeg lukket den inn) Jeg satte den i vann (Je satt'n i bur) Men den vil'ikke gro (Men den vil ikke synge for meg) Jeg hadde plukket en blomst (Jeg har fanget et fugl) Så Jeg tok den med hjem (Jeg har lukket den inn) Å Jeg satte den i vann (Je har satt'n i bur) Men da visnet den bort (Å nå vil ikke synge for meg mer) Hun var et nattdyr, kattedyr med nattesyn Kroppen var så smidig og så myk at det var latterlig Når hun dansa gjorde hun p**nofilm til småtteri Men hun var fortsatt søtere enn arabisk f**ings godteri Hun hadde øyne som en soloppgang å våkne til På tross at hun var dronning over alle nattens dronninger Å Alle menn om de var bønner eller kongelig Ble alle sammen lokket ditt av honningen Men hun var nattergal, tvunget ut av sitt naturli' habbitat Å hun var ikke laget for no natta sang Nei, hun var nattens barn, stakkars lille natte ravn Alltid i støvletter, alltid fest og latter hele natten lang Maskara med sovetroll, månestøv i overmold Hun blomstrer bare i månestråler, vakre lille måneblomst Men hun var altfor vill' til å sove på no soverom Om natta da tok jaktinstinktet over å… Jeg plukket en blomst (Jeg fanget et fugl) Jeg tok den med hjem (Jeg lukket den inn) Jeg satte den i vann (Je satt'n i bur) Men den vil'ikke gro (Men den vil ikke synge for meg) Jeg hadde plukket en blomst (Jeg har fanget et fugl) Så Jeg tok den med hjem (Jeg har lukket den inn) Å Jeg satte den i vann (Je har satt'n i bur) Men da visnet den bort (Å nå vil ikke synge for meg mer) Hun var så morgenlur, en diamant i morgensol Lyste opp mot lyset hun var langt ifra noen morgenfugl Ei' hun var overtrøtt, trengt'en liten morgenblund Hun danset aldri rundt om morgenen hun Da ble hun stillere, på en måte var hun mildere Samtidig ble hun enda mer gåtefull og innestengt Men så når månen steg på himmelen ble hun villere Og plutselig forsvinner hun i skyggene, dødelig og snikene Ingen hørte døden komme krypene, men de som så den komme ville like det Synet ville gripe dem, få dem til å løpe mot den frivillig, nei ingen ville fryktet no så nydelig Alle ville kjenne den, trangen til å være nære engelen, å folk får lyst å lære seg å temme den Selv om det vil brenne dem, stiger de som Ikaros mot himmelen Fra henne er det ingen som kan redde dem Jeg plukket en blomst (Jeg fanget et fugl) Jeg tok den med hjem (Jeg lukket den inn) Jeg satte den i vann (Je satt'n i bur) Men den vil'ikke gro (Men den vil ikke synge for meg) Jeg hadde plukket en blomst (Jeg har fanget et fugl) Så Jeg tok den med hjem (Jeg har lukket den inn) Å Jeg satte den i vann (Je har satt'n i bur) Men da visnet den bort (Å nå vil ikke synge for meg mer) Men den vil'ikke gro (Å nå vil ikke synge for meg mer) N.G.B