Postgirobygget - Under Isen lyrics

Under isen hun var under isen under isen hun var under isen Og så døde hun - tragisk i en drukningsulykke vi stod med ryggen til og merket ingenting før det var for sent (før det var for sent) før det var for sent (før det var for sent) før det var for sent (før det var for sent) det var altfor sent Under isen hun var under isen under isen hun var under isen Hun gikk igjennom isen mens vi andre hadde hoppekonkurranse vi fant henne ganske nærme land men et stykke fra hullet (merkelig) og det var litt merkelig (merkelig) hadde hun svømt eller drivd i en strøm (merkelig) eller var det hele en drøm Jeg kløp meg selv og forstod omsider at det var håpløst å tro hun så så forbauset ut øyne og munn på vidt gap jeg ville gi min siste hilsen men jeg var over og hun var under Isen isen hun var under isen under isen hun var under isen Slik døde hun - tragisk i en drukningsulykke jeg glemmer aldri hvordan vi måtte knuse isen og dra henne på land jeg husker en av oss sang en sørgelig sang om hvordan livet plutselig blir altfor kort og natten altfor lang Under isen hun var under isen under isen hun var under isen under isen hun var under isen under isen hun var under isen under isen