Lillebjørn Nilsen - Byen jeg kjente som min lyrics

Og min tanke den har en erindring så klar Av en by som jeg en gang har kjent som min. Der vi sparket ball ned ved ga**verk-tomtas hall, Mens fabrikkrøyk la sot på våre kinn. Der hvor veien hjem kunne bli en pikeklem Gjemt bak fengslet som ligger bak fontenen. Det var glade unge år som jeg husker som i går I den byen som jeg kjente som min. Byens morgenfugl var tekstilfabrikkens ul Som vekket kvinner fra Creggan, fra Bog og fra Moor. Mens de arbeidsløse menn satte kaffen på igjen, Stelte unger og tok bikkja ut en tur. Ble det verre enn som så, da kunne dagen nok bli grå; Men det var folk som var vant til verre tider. Og selv om gatene var grå var de stolte som få I den byen som jeg kjente som min. Og tonenes brus bodde i hvert Derry hus. Musikken var et språk som vi alle forsto. Og jeg husker at jeg selv fikk min første jobb en kveld Da jeg sang med et band på en kro. Mine røtter fant jeg der. Og for å si det som det er, Har jeg lengtet hjem fra dagen da jeg reiste. For jeg startet mitt liv og jeg fant min unge viv I den byen som jeg kjente som min. --- Men da jeg kom hjem og fikk se min by igjen, Da brant mine øyne for hva fikk jeg se; Der lå sekker med sand rundt en pub som sto i brann I en by som var tvunget i kne. Og bak ga**verk-tomtas le sto den engelske armé, Mens et nett av piggtrå spant seg gjennom byen. Tårega**en drev bort. -Å, min Gud hva har de gjort Med den byen som jeg kjente som min?- Ingen sang, intet smil kommer fra en pansret bil. Men folk lever sitt liv. Treet bærer sin knopp. Og selv om ingen ting er glemt, så har hjertene gjemt Et håp om at fred kan bygges opp. For gjort er gjort. Og det kan aldri glemmes bort. Det som er tapt; det er tapt for alle tider. Jeg kan bare be at et under må skje I den byen som jeg kjente som min. "What's done is done and what's won is won. What is lost is lost and gone forever! I can only pray for a bright brand new day In the town that I loved so well..."