Kalt - Alene - remake lyrics

Ble alltid holdt nede, gikk med blikket i bakken Var alltid nervøs, med øyer planta i nakken Ingen å vise tillit, for ingen ville lytte Prøvde å snakke, men var aldri til no nytte Foreldra mine kunne ikke ha meg Så kom til barnevernet, forestill deg Å bo på krisesenter når man er ni år Jeg blei flytta til barnehjem, noe jeg ikke forstår Kun elleve, ble låst inne, sperra inne Ble jaget av minner, som aldri ville forsvinne Som gnager meg mentalt hver dag De lovte meg lykke, og en bedre hverdag Nå sitter jeg, ødelagt og etterlatt 19 år gammel, f**ed og forlatt Plukka opp penn og papir, skrev ned alt Holdt på i fem år, før jeg til s*utt ble Kalt Aldri glede jeg svømte i tårer Smilte aldri for alle ord sårer Ingen venner jeg var kald og ensom Frykten kom jeg var alene og følsom Var uønska hjemme, så endte gatelangs Ingen ville gi, en liten drittunge en sjangs Ett hjem herja med alkohol og fyll Har aldri levd fint, aldri noe idyll Eneste lyspunktet jeg hadde, var min lillebror Men siden jeg flytta, har han blitt altfor stor Jeg kjenner han knapt, vi har vokst fra hverandre Men har vel kun, meg selv å klandre Alle åra jeg mista, all tid som ble tapt Alle gode minner som jeg burde ha skapt Men kan ikke gå tilbake i tid, dessverre For tiden gikk, og det kunne gått værre Burde brukt mer tid, på å bli kjent med han Men det å holde kontakt, er umulig på avstand For sinne løser ingen konflikter Når ett familiebånd, sakte svikter Aldri glede jeg svømte i tårer Smilte aldri for alle ord sårer Ingen venner jeg var kald og ensom Frykten kom jeg var alene og følsom