Jan Eggum - Kjeresten te Wenche lyrics

Freddy va så stor. Han brukte å sette seg forsiktig ner i sofaen Med et brak, Og skjorten åpen Så det svette brystet glinset Som en jungel etter regn. Det va då kjærlighet lød lett I Wenches munn. Hon kunne gjerne elske Freddien en stund: En god stund. Freddy va Kjeresten te Wenche. Det hadde Wenche Ingenting imot. En av de muskuløse, enkle Som nok kan drepe hvis de vil, Men Freddien va stor og snill. Freddy snakket høyt: Det hørtes ut som skrot Og gammelt jernskrammel Som skrapte mot betong Og han sang grove vers Så tanteører flagret Og små barn ble skysset ut. Han tok visst jobb på kaiene Når han var blakk. H vis det var slike Mennesker hun foretrakk, Sa Wenches mor, Så nei takk! Men Freddy va kjeresten te Wenche. Han pimpet øl Og brennevin på fest. Han sa at då slapp han å tenke. Då fryktet folk at han ble vill, Men faktisk ble han bare snill. Freddy va litt treg, Men så en dag forsto han plutselig at, Nei, jammen hadde han en rival Og dermed bar han "fisen" Fire etasjer opp Og holdt han ut fra en altan, Men "fisen" var visst fin Og Freddy måtte gå, For Wenche skjemtes sånn Av hans kulrurnivå. Så det så! "Fisen" forlovet seg med Wenche. Han kom i saueskinn og BMW Og de ble smidd I hymens lenker. Folk sa: Men for et praktfullt hjem! Men der var fisen Stort sett slem. Stort sett. Han slo seg opp Og han slo Wenche, Men kom i dress med Barnevennlig smil. Omsider s*uttet hon å tenke, Og han lå død På Wenches gulv, Men Wenche sa: Eg skjøt en ulv. Å, kor blir kjerester av?