Når mitt sinn er fylt av drømmar mer dunkle, mer fjerne enn min tanke kan forklare, mer ville, mer hete enn mitt hjerte kan forstå, vil eg bare stå i regnet slik som hester står i regnet på en bred og saftig slette mellom tunge fjell som her Stå å kjenna kroppen suge dette svale, sterke, våte, som i strie strømmer siler over ansikt hår og hender. Likne skogen der den suger som et varn av himlen bryster. likne sletten full av sødme, sitrende av fromt begjær. Slik som hester står i regnet, lutende med våte flanker, og lar duft av muld og væte drive sterkt og søtt i sinnet, vil jeg bare stå og være og la himmel yret falle, inni tanken fri for feber følge drømmene til klarhet i en steil og stille ro.