Å sol, du sende kvite Brev om lys og lyster Fra univers, kor lite E kjent. Vår Jord, di syster I himlarommå blå, Kan skimta våren vinka nå Fra fjerne stjernekyster. Og snø og kalde dagar Drar med tankar skitne Vekk fra sinn og hagar. Og som et vårens vitne Ei snøklokka av rein Fryd står på sitt grønne bein. Velsigne deg, du litne! Ja, sol og vår så drive Fuglane te strevet. Di bygge reir av sivet Mens sunnavinden leve. Ha takk, du gule sol Fra kvitveis og fra blyg fiol Og alt så fins i livet!