P? flaggermusvinger over m?nebl?tt fjell, i villfarne kast i en heksekunstkveld. Gir t?rke til t?rer. Gir noia til fred. I brusende ?rer dykker hun ned. Med uv?ren skaper i svartkledde ?yne hypnotiserer en vinternattsheks. Hun river ut minnet. Gir ondskap til sjel. Hun kysser p? kinnet en menneskekrel. I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre, dras du mot Kvinnen med utsultet dyd. Du rives i filler, t?mmes for saft, i dr?mme om biller i br?k?te kast. Oppfylt med sv?mmende larver mot lyset gir hun deg tanken tilbake og flyr. Over en tinde, inn i en verd. Der starter en Kvinne som svanger en ferd. P? flaggermusvinger over m?nebl?tt fjell, i villfarne kast i en heksekunstkveld. Brus ifra oven. Heksebarns latter. Skrik fra en Kvinne. Nattegr? datter. I t?kedamp skimter du flagrende skygger. Hjertet i kroppen din banker men d?r. F?dt gjennom t?ke, lyssky og var. Heksenattdatter, Menneskefar.