Amandus var en dokkemann Og lange fine bukser hadde han Og alltid var han blid og glad Og alltid gikk han rundt omkring sa: Ha ha ha, nå må jeg le Det er så mye rart å se Ja, hvor han gikk og hvor han sto Amandus bare lo og lo og lo En dag Amandus gikk en tur Så møtte han en mann som var så sur Det var en stor og voksen mann Og vet du hva Amandus sa til han: Ha ha ha – så sint du er Er det fordi du er så svær? Da er jeg glad at ikke jeg Er like stor og sint og sur som deg En dag Amandus løp om kapp Så falt Amandus ned en diger trapp Og hele hodet hans gikk 'a Men vet du hva Amandus sa: Ha ha ha – her ligger jeg Og hele hodet falt av meg; Men Kari er min gode venn Hun syr nok hele hodet på igjen Og Kari hentet nål og tråd Og sydde så Amandus' hode på “Nå må du gå og legge deg” sa hun; “og ta en bitteliten høneblund” Ha ha ha – nå sover jeg Nå må ingen vekke meg! Nå sover jeg som Kari sa Og drømmer litt og har det veldig bra!