Det vandret en fremmed i aasene I et lane han ikke hoerte hjemme i Aldri oensket velkommen Med ett laa han livloes i snoeen Dennes skrott ble liggende Som varsel for andre Mot aa forville seg inn I ulvenes hi hoeyt i nord Den flere blaamenn kom Saa hatet ble styrket Veik hud flaaes lett Selv med rusten dolk