Rudolf Nilsen - Blomsterterra**en ved nr. 19 lyrics

Ved nr. 19 på Blomsterterra**en er det om lørdagen knepent med pla**en. De står der i lange og ropende rekker med blomster i kurver og ka**er og sekker og omsetter markenes ydmyge pynt og havenes smykker i klingende mynt. - En broket og svaiende eventyrhekk med alle slags blomster i roten og toppen: på selvsamme gren en peon stråler frekk forsøker en rose å lirke op knoppen! For grenen er hånden til konen som selger, og kunden står uviss og vraker og velger. Slik hever de hender med blomster i mot alle som kjører og går forbi og lovenes håndhever vis-à-vis! Men mange er dere som haster avsted og ikke har øie for fortauets bed og ikke kan kjenne i gateluften den redde og flyktende blomsterduften. - - - En formiddag så jeg en stakkars kropp bli bragt forbi av en lovens svenn - en synder på jorden som nu skulde op og sitte i celle igjen. Det var, nok en vanlig hr. Dagligdagsen av dem som bestandig må komme i saksen. Han hadde vel tatt noe, ingen gav ham. Til gjengjeld tar man en sommer fra ham. Men plutselig stanset han dum og forvirret, og stod der i noen sekunder og stirret på blomstene over på motsatte siden - som en der har våknet og brått ser at tiden er gått ubegripelig fort. Så løftet han hodet, og blikket gled bort - ut over torvet og husenes tak, ut over byen og åsene bak, ut mot det fjerne, hvor solskyer lå rede til reisene inn i det blå...... Han prøvde å slite sig løs med et kast, men hånden i armen grep hårdere fast. Igjen gikk hans øine fra blomst til blomst. Så sleptes han op for å få sin bekomst.