RSP - Spring lyrics

Published

0 152 0

RSP - Spring lyrics

[Vers 1: RSP] Spring opp horisonten, la støvet blåse te himmels Te beinan dine e støl, føtten blør, og du føle dæ svimmel Du veit du kan'kkje stoppe, du kjøre på kvert sylinder Du gjør det'kkje førr dem, du gjør det bare førr din del Handler'kkje om å vinne, men mer om å overleve Det ligg I DNA-et våres, sånn e loven skreve Uansett urett, du kan'kkje snu tvert Du spring fordi du må og andre har'kkje nokka med det Du går fra jakter og til bruker på sekundet Her har du'kkje sjans til å kunne blunde Når du kan se rovdyret I øyet, så bør du helst ha forsvunne Førr den frykten e det ingen som æ unne Det e ingenting som heite pa**e fort Spring te du blør og må kaste opp Hører lyden fra klør som kan raspe stort Får håpe det å være rask e nok, det står om liv [Refreng] (Spring) Som du kan dø når som helst, som at du føle dæ frelst Skoa kan springe rett opp til himmelriket (Spring) Som du har loven på nakken, ingen kan nå dæ på bakken Uansett kor, e du han som ingen like (Spring) Så fort de beinan kan greie, kast alle tingan du eie Bistand fra oven førr at du fortsatt leve (Spring) Førr at du veit pusten stoppe, kor mye stillheten lokke Så vil du aldri finne dæ nokka bedre [Vers 2: RSP] Uansett ka som har skjedd e det'kkje verdt å angre Mange andre I samme situasjon har gjort det samme Desperasjon når du veit du e nær te å fanges Musklan dine pumpe og du kjenne hjertet hamre Du må vælle fort; e du rovdyr eller fangst? Korsn instikt som råde, e du modig eller angst Uansett ka du måtte være e det litt førr stor sjans Førr at du uansett burde være framst Æ kjenne pulsen slår som ei tromme og lungan skrik etter luft Leite etter ei lomma kor du kan finne dæ pust Ser skogen førr trær I månelys Æ høre ulvan ule, æ kjenne blodet frys Trudde æ var kaldblodig Men førr dum te å være redd e'kkje det samme som modig Med hver føttel og hendern, brukken av redsel'n [?], helt tortoise Æ spring når du har sedd det [Refreng] [Vers 3: RSP] Kom dæ vekk I tide, æ kan ta opp ein kamp Men når verden står for fall [?] Og æ va aldri han som ga mæ I blant Men [?] som ikkje høre blir æ faen mæ forbann Æ gjør ikkje bare det naturen diktere Men æ var kvær en fare som du pa**ere Æ frykte ingen som kan se mæ I øyet og resummere Men finns ikkje argument mot verken dyr eller systemet [Refreng]