OnklP - Vendepunkt lyrics

[Vers 1: Tabasco] Stedet [?], et lite høl i utkant av Oslo Der jeg trodde vi var trygge hos [?] Tre brødre, en alenemor Og en ny [?], jævelen het Jarl Mislykka far som prøvde seg på nytt Så han prøvde seg med frykt og vi levde undertrykt I mange år, ikke typen som slår Men typen som får sår til å blø som om det var i går Nitten nittiseks, høsten, det var dritseint Når Jarl klikka og endelig fikk vist seg Han gikk berserk og raserte kåken Når han pa**erte rommet vårt var jeg lys våken Med skrutrekker under puta var jeg klar til å stikke han ned (døra gikk opp) det var mutteren Så jeg ble liggende, hun ba oss hviskende "Gå ned, kle på dere, naboen har ham på kne" "Mamma, hvor skal vi nå?" "Vi tar taxi til krisesenteret hvis jeg har råd" Og fire delte ett rom i nesten et år En hard tid, men jeg var fri [Hook] Undertrykt så mange år Levde under frykt så mange år Undertrykt så mange år Men vi kom ut, men vi kom ut Undertrykt så mange år Levde under frykt så mange år Vendepunktet kom til s*utt Så vi kom oss ut [Vers 2: OnklP] I de tusen hjem, er det tusen av [?] En liten gutt som har drømmer om at huset blir fredelig Puta over huet, gutten snufser og freser Tenker på vendepunktet dagen han snus til det bedre Mutteren var ikke gammel dagen fatteren tok turen To barn på lærerlønn, det var faen ikke kult Av en eller annen grunn, hu hooka med en kollega Som var rødhåra og rund og redda ræva vår ut Men det viste seg at misteren var jævla psykopat Men ikke mot meg som var [?], bare mot moderen og sisteren Men jeg begynte å skjønne, når jeg hørte det drønne Og jeg lista meg ned trappa og så mutteren på gølvet Men etter mange, mange lange år med deng og psykisk vold Dronninga tok mot i seg og vendepunktet kom Hu kom seg ut, kom seg hjem, fant seg riktig [?] Så hun smiler hele dagen, ser seg aldri tilbake, jeg er glad i deg, mamma [Hook] [Vers 3: Hajoken] Seks år med drapstrusler, psykisk terror og fyll og politi Blei for mye for mamma, til s*utt dro vi En seks timer lang togtur til mormor langt utpå landet Endelig kunne mamma s*utte å klage Alt var stille og rolig, utrolig kontrast Kunne sove trygt etter at mamma sa "god natt" Omringa av skog, fjell og store åkre I motsetning til asfalt, eksos og det bråket Nå kunne vi s*utte å sloss og bygge oss opp Dratt fra alt, puste ut, så trygge, så godt Starta et nytt liv i et så stort hus Forsto at pappa var sjuk og avhengig av rus Skjønte det var nødvendig med et vendepunkt For henne var det temmelig tungt og veldig vondt Seks år for seint, men det var riktig valg å ta Hun kyssa meg på kinnet og sa "nå skal alt gå bra" [Hook]