Der Hvor jorden er evig kald, og deres hemelighetr gjemmes i de dype skoger, de m?rke skyer dras ned i den evig undergan lynets lyd sl?r mot en blodig himmel vinden fra nord tar, med seg v?r blasfemi til hel's distre rike, jeg vet at du oss ser, oh mor av de m?rke tider! Jeg vet at din makt er grensel?se undergangen opptar din morke kraft men uten oss kan ingeting gj?res alle epokers begynelse og s*utt... f?dt for himmel og jord den stille omfavnelse av alle tider tatt som model av hundre konger utstrakt er det ytterste kaos! I hans djeveleske mage ble f?dt sammen f?r vi himinbj?rg, til ? skjelve... vie s?nner av den fimbulvintr m?rket blir evig n?r vi, kneler foran onyx m?rke trone.