Jeg kaster min skygge over verden i argskap. Jeg kommer over skogen i tordnende hot. Jeg farer som aske og svartlegger tiden. Jeg brer meg i harme i kvelende sot. Kast deg ned, vern ditt leven, vit det blir i fåfeng streven. Ravnestrupens tunge toner bærer i det stille, sorte, over høye furukroner, klagende, blir langsomt borte.