Som pust gjennom kulde mot vake sanser en trekk over trekledd golv En nattpyre v?kner og hveser og danser Hun har varmen i sin vold Ild i t?rre kvinnehender R?de flammer til en brann Pyren skriker, flammen tenner Sprer seg fra en sprukken hand Pyren forsvinner fra lyset og varmen som spinkel, st?vgr? skygge Pyren er fryd, hysteriet og harmen gir Underjord ?re og hygge Pyren har varslet den ondskap hun f?rte Den smerte hun har voldt Tilbake st?r intet av det hun ber?rte med flammene som hun holdt.