Kari Bremnes - Ytterste Pol lyrics

Æ kom te det magiske landet som ligg ved den ytterste pol Med stort og uslokkelig mørke og lie som flamme i sol Æ ser mæ tebake på livet æ har ikkje sett det så klart: Æ følgte bestandig en lengsel æ hadde et lysandes kart Æ møtte dæ tidlig på veien vi fikk ikkje lenge ilag Æ stod med to gutta på armen det snudde den svartaste dag Æ hadde et arbeid å pa**e æ va både enke og mor Æ hørte en fangstmann fortelle Da kjente æ suget mot nord Æ veit å håndtere et våpen æ kan felle en bjørn hvess æ må Æ lærte å røkte terrenget æ lærte å fangste og flå De vintran vi hadde på Svalbard ingenting tok mæ så sterkt En rein og urokkelig verden livet så nakent og nært Æ kan ikkje forklare min lengsel æ veit bare at den va sann Æ hadde det kartet som lyste og viste en vei og et land Æ følgte mitt nordvendte hjerte og nådde den ytterste pol Æ kom tel det djupaste mørket Æ kom tel ei flammandes sol