Det går en vei over fjellet Inn i de dype skogers favn Gårder her led grusom skjebne Ved likbål sørget mang en ravn Pesten trod den Norske mark Fra havn over land til annen havn Med tunge subbende skritt den seg Inn i de dype skogers favn Dauden i sort gjorde sjelen frossen Gjorde huden veik under en Norrøn himmel Det går en vei over fjellet Inn i de dype skogers favn Langsom vandring fører meg Inn i det dunkle skogsriket For å finde en gård, eldet og forlatt Fra en ensom, sort og endeløs natt...