[Vers 1: Erik] Dypfryst, pust rimer I hånden min Februar natten fryser I måneskinn Tråkker over lik for å komme inn Opptint, faker varme som sommervind De jeg tråkket over fryser fortsatt Det e'kke sånn jeg er oppdratt Slang en slant I pappbanken hans Lukket øynene og prøvde å leke opptatt Tragedien I 9-timen er allerede glemt I 10 tiden Se ann tonen som I stemmebånd, lyden har glemt den sosiale istiden Kjærlighet nok til ettermæle Ikke en klem mens han ennå levde Levende, selv sirener er småstøy Når jeg kveles av frostrøyk [Refreng] Natten er stjerneklar, månen holder deg våken Så en fjern stjerne falt gjennom frostrøyk [Vers 2: Kriss] Det føles som om Gud tester meg, prøver å knekke meg Legger press på mine skuldre, stresser meg Kun et skritt foran er en bedre meg Stjerneskuddene på himmelen viser vei Derfor løper jeg over sju blåner Null søvn, holdes våken av fullmånen Såret, men trenger ikke smile En tåre renner nedover kinnet Sender positiv, energi Ut I kosmos, karma, harmoni De depressive tankene som henger I Er som dis på bakken og blir til enderim Månen sloss med et gatelys Er en ny morgen, nå har hatet fryst Vi vinner alt, en vinternatt Er som frostrøyk, over åpent hav [Refreng]