Don Martin - Å rane barn gir barneran lyrics

Det fine med at Oslo legger ned fritidsklubbene for å bruke pengene på OL er at vi trenger flere kriminelle ungdommer om noen skal få rana alle turistene som kommer. Neida. Joda. Ok, jeg mener ikke det helt seriøst. Men hør på meg. Jeg holdt på å skrive om ransbølgen. Det var noe som skurra med oppstyret rundt hvor farlig Oslo var. Det er selvfølgelig forferdelig at barn raner barn, eller at barn raner gamle. Men det virket blåst ut av proporsjon. Og det var noe som manglet fra bildet. Mens voksne folk spydde rasistisk dritt utover internett, eller lovord om å sparke ut tennene på en tenåring over en mobiltelefon, gikk jeg og tenkte «hvorfor skjer dette i så fall nå?» I høyden av stormen holdt jeg, min makker Jonathan “Boss” Castro og rapper Felipe “Fela” Orellana rapworkshop for ungdommer på Bjørnholt skole. Mens ungdommene satt og skrev vers satt vi i et hjørne og diskuterte nettopp det. Det stemte ikke helt med virkeligheten vi ser, selv om det finnes problemer. Vi har til felles alle tre at vi er oppvokst i Groruddalen, på en tid og i et miljø hvor det bildet som nå males opp nok var nærmere sannheten enn det er i dag. Og vi har alle til felles at vi kanskje har vært litt ute og syklet i oppveksten vår, men at vi landa på beina. Da er det veldig lett å se at de kjappe løsningene på sånne problemer oftest gjør vondt verre. At grunnen til at vi ikke har mer vold og kriminalitet blant Oslos ungdommer blant annet er at det har blitt flere tiltak for ungdom. Men ikke nødvendigvis nok. Vi ble enige om at vi skulle skrive våre meninger og sende dem inn. Jeg ville at Jonathan eller Felipe skulle fortelle om det frivillige arbeidet de har gjort for ungdommer de har sett som lignet på dem selv. Om «fritidsklubben» Fela hadde på Haugenstua - uten noe støtte: Et bomberom i blokka deres utstyrt med en Xbox og en boksesekk. Det var jo ikke noe annet på Haugenstua. Om alle hiphop-prosjekter Jonathan bruker jobben og fritiden sin på i Groruddalen. Som to av mange som brenner for byen vår og bruker sine ressurser på at den skal være en bedre by å gro i. Jeg var hypp på å skrive om noe jeg nettopp har fått vite om meg selv. Først i år, ironisk nok mens jeg slapp albumet Engang Romsåsgutt Alltid Romsåsgutt ble jeg klar over at ting jeg trodde bare skjedde tilfeldig, var noens plan. Om da Birame på Romsåsklubben stoppa meg i døra en kveld jeg prøvde å snike meg inn, og slapp meg gratis inn i bytte mot at jeg måtte holde konsert der en kveld. Birame så et potensiale der andre så et pøbelfrø. Det ble første gangen jeg holdt i en mikrofon. Den leda til neste konsert på klubben på Ammerud, så Bjerke, så ungdomstiltaket Bootleg på Thorshov. Uten det hadde jeg kanskje ikke vært artist nå. Noen år seinere så jeg to unge gutter fra Hovseter rappe sine første vers på en fritidsklubb i Asker. Ingen hadde sett eller hørt om dem. Etter det så jeg Karpe Diem spille i hver eneste jævla fritidsklubb i Stor-Oslo - til de bygde opp en fanskare som var umulig å ignorere, og kunne slippe sin første plate. Det provoserer meg sinnsykt når Erna Solberg trygt fra sin overbetalte jobb skylder på foreldrene. Ingen av de tingene jeg gjorde galt som tenåring var mammas skyld eller handla om dårlig oppdragelse. Hverken de hun fortvilte seg over da eller de hun heldigvis aldri hørte om. Men omstendigheter og omgivelser preger ungdommer minst like mye som oppdragelse. Å tro at det er foreldrenes ansvar alene hvordan et menneske utvikler seg, vitner om et misforstått syn på oppdragelse og samfunnsansvar. Og der hvor det faktisk er foreldrene som svikter barna sine - å tro at det da hjelper å vifte moralistisk med finger'n på forsida av avisa, er så dumt at det nesten burde diskvalifisere noen fra å være statsminister. Jeg ville skrive om hvordan det å få noe fett å drive med, er så mye mer verdifult enn å ha politiet løpende etter seg mens men ennå bare er ung. At å gi ungdom som er i konflikt med samfunnet mer konflikt, ikke løser noe. Så innhentet virkeligheten den som gidder å lese mer enn overskriftene. NRK ringte en kriminolog som fortalte at det ikke var noen ransbølge. Det var en mediahype. Politimesteren i Oslo sa det samme. Lufta gikk ut av ballongen min - og jeg la det fra meg. Men så lærte jeg denne uka at de skal legge ned Jordal fritidsklubb. Ikke bare det, men at Jordal-klubben er den eneste i et område som spenner seg over Jordal, Galgeberg, Vålenga, Kampen, Ensjø, Tøyen og Grønland. Ærlig talt: Det er nesten mer sjokkerende at det ikke finnes noen ting hverken på Tøyen eller Grønland. Den samme nedskjæringsmelodien gjelder også Frigo, Riverside, Lindeberg, Furuset, Ellingsrud, Trosterud og Tveita. Uranienborgklubben skal legges ned. Er det noen fler jeg ikke hart hørt om? Bydelene må kutte fordi byen skal bruke millionene på OL-søknad i steden. Bystyret dytter problemet over på bydelene - vel vitende om hva som vil skje. Er de folka skuffa over at det ikke var noen bølge likevel? Jeg får lyst til å rane den første bystyrepolitikeren jeg ser for jobbtelefonen hans på vei hjem fra sitt offentlig betalte julebord. Som artist er jeg mye sammen med de kidsa. Det er ofte dem jeg skriver for og til. Da jeg skreiv «Nilsen» tenkte jeg ikke på twitterjubel , men på de kidsa som leker rundt Urtehagen. På Furuset. På Holmlia. I vår, mens halve byen omskreiv nettopp «Nilsen», fikk jeg en hilsen av Fabian Stang. Han skrev: «La meg sende ut en hilsen! Takk karer. Dere gjør meg stolt av byen vår!». Jeg svarte ikke, fordi jeg er skeptisk til politikere som rir bølgene. Selv om det godt kan ha vært oppriktig ment. Så i håp om at det var det, svarer jeg her nå: Hei Fabian Stang, og alle dere i bystyret som snakket så varmt om sangen min. Hvis dere stemmer for å legge ned flere fritidsklubber i Oslo har dere ikke rett til å flotte dere med «Nilsen». Den er ikke en kosesang for dere som på offentlige lønninger løper fra ansvaret dere har for byen vår. Den er min tra**, den er vår tro og drøm. Da er sangen min en diss, et gedigent f** you, til hver enkelt av dere som løfter hånda deres for å gjøre ungdommene i Oslo sine oppvekstkår vanskeligere. Da har dere ingen rett til å forferde dere over barneran eller peke fingre mot fortvilte foreldre fordi det er deres, våre, Oslos ungdommer dere har forrådt. Da er “Nilsen” hatets sang, en elv i strøm. Og til deg. Du, ja, deg! Ikke vent til det blir verre i Oslo, så du kan sitte hjemme og riste på hodet over hva ungdommen gjør. Ikke la de som vil ha mer straff og hardere samfunn bruke en falsk mediastorm til sin fordel. Bruk det til å bygge opp byen vår i riktig retning. Oslo er en vanvittig trygg hovedstad. Det er den mye på grunn av alle som engasjerer seg for den. Og på grunn av alle underbetalte lærere, deltidsarbeidende fritidsklubbledere, frivillige i foreninger. En del av dem kommer sjøl fra en vanskelig oppvekst - og bruker det til å gjøre andres bedre. Ikke piss på dem før du går på julebord, Fabian. En lektor fra politihøyskolen mente denne uka at dagens ungdom er bedre enn «noensinne». For en som har hatt et anstrengt forhold til politiet mye av livet, er det morsomt å se hvor enige vi er. Men ikke ta det for gitt. Bra ting tar tid å bygge opp, og det nytter ikke å komme etterpå med “strakstiltak” om dere ødelegger for en ny generasjon av Osloungdommer. Det er et ordtak som sier at et folk får de politikere det fortjener. Jeg vet ikke om jeg er enig med det. Men jeg er helt sikker på at et samfunn får de ungdommene det fortjener. I krematoriet skal min hvite ild tils*utt, når hjertet flammer i det siste spill, forkynne stolt for den som lytter til: Jeg var en Oslogutt.