Bethzaida - Lengsel Lxxviii lyrics

...og nar morket kaller gar jeg atter inn jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet jeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter en A leve hvert sekund av et liv A do hvert sekund av en dod Oms*uttet av morket, min lengsel og mitt savn Tidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmt Mine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a se Et skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned ...og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted na er det bare kulden a dele natten med og morket finnes der ute, og vinden blaser kaldt mens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfalt Nattens blod har dekket meg, sovnen vil besta Morke skyer samles ingen kan meg na Sanden har har rent ut av livets timegla** Timen har kommet , jeg vil ta din pla**