Det kan være vanskelig å se tingene fra nye sidar Møte nye tidar med blanke sidar Fra andre perspektivar kan det virke selvmotsigende Men med lys i det blir mørket, issje dra deg ned Du kan se det skinnar gjennom sprekkene til nattens kvalar Og det glitrar i de dødes dalar Det e en ny ferd eg malar Fra tomme halar til fullsatte salar Produktet av en tåketilstand Som svart afghanar cosylanar Eg ser det lysar i det fjerne Vi e lyset, vi e fjerne Hon kallar meg for don juan Spør meg når eg kommer neste gang Om ka eg ska i ukjent farvann Og ka eg anser som mitt hjemland Ser opp på si av det, det e sånn det e Det e der som de nærme e Under de regntunge skyene Eller med sand mellom tærne Vi e ute over trærne Der i verden eg vil være eg e Bryter gjennom atmosfæren Mot den guddommelige barrieren De hyllar vår begynnelse Og ventar vår forkynnelse Så skålar vi for helsen Og for den nye satte grensen Eg kommar ned som regnet Eg har stått der altfor lenge E som forbannade regn Og forbanna det der regnet Det har tatt meg igjen Eg e drittlei av å beine Men eg vi'sje dra hjem Vil issje være aleine Vil issje være aleine Eg vil issje være aleine Formidlar reisen på mitt lerret For de som sittar innesperret Innestengt av fire veggar Sittar med sperra de sa leggar Kanskje eg skulle knukket koden Kanskje du skulle gått på skolen Kanskje de fløy for nærme solen, ikarus Sirkulerar de rundt sin egen klode Det der livet e en hore Som du issje kan forandre Vi e aleine i vårt hode Meg og deg som alle andre Den bortkomne guttungen har verden som sin ramme Har verden som sin ramme Det e livet ditt du levar Issje gjør som alle andre Issje gjør som alle andre