Du tok pusten fra mæ
Æ endte opp med luft i hjertet
Så gikk æ nesten fra dæ
I jakt på ei fornuftig smerte
Da æ så verdensrommet
Ble jorda til ei klinkekule
Og æ ble fylt av fremmed tomhet
Som gjorde at æ gikk vill i nuet
Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen
Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen
Æ laga nok en siste skanse
Æ lova vi kan prøv å skap balanse
Til neste år, kanskje
Nok en knallblå himmel
Æ hengir mæ til innesitting
Æ e fremdeles svimmel
Og denne dagen finnes ikke
Æ mista oversikta
Og du bynn å bli utålmodig
Æ hadde forestilt mæ
At vi to sku vær mer modig
Ingen fortjen dæ men du fortjen jo noen
Så æ prøva å lær mæ å gå med stein i skoen
Æ laga nok en siste skanse
Æ lova vi kan prøv å skap balanse
Til neste år, kanskje