En kilde til forvirring
Kan godt vær kreativ
Æ ana ikke ka æ vil, men æ føl æ e i fint driv
Å dagan går sin vante gang
Æ jakta med så godt æ kan
I selskap med de samme gamle følelsan
Som æ for lengst sku ha jaga på dør
Æ syns æ kan hør noen spør
Si mæ e det sjalusien som driv dæ
Selv om vind, alltid har blåst din vei
E det selve medlidenheten som gir dæ
Retning og meining til tross for at alt e okei
Det virka jævli enkelt, I angrepsposisjon
Æ tenk at det æ hold på med, e en knotat å lang digressjon
Men æ har fortsatt noen tanka som må ut, å en ironisk distanse stod ut
I selskap med de samme gamle følelsan
Som æ for lengt sku ha jaga på dør
Æ syns æ kan hør noen spør
Si mæ e det sjalusien som driv dæ
Selv om vind, alltid har blåst din vei
E det selve medlidenheta som gir dæ
Retning å meining til tross for at alt e okei
E det sjalusien som driv dæ?