I livet var jeg fanget i min sarkof*giske hud
Pint av mine egne mørke hemmeligheter
Prøvelsen av det som var et jordisk Liv
Gjorde min venten i skjærsilden forskyndet
Av mine synders Bestialske natur
Min blodlinje binder meg til denne skjebne
Mine fordums broer er for alltid brent
For mine føtter venter dødsriket
Der er jeg fri fra lenken av min tørst
Gods og levnet har jeg forsaket
For å råde over disse blodige bredder
Og dens svikefulle understrømmer
For min dyriske drift skal herske, i enevelde
I dypet fra min trone skal jeg finne
Min makabre katarsis
I mitt åsyn, fortapte sjeler
Fra tidenes morgen, i sydende blod
Det spilles et kakofoniens rekviem
Fra deres pinsler finner jeg mening
Jeg er fortapelsens legeme
Som beskuer deres evinnelige lidelse
Min skitne sjel, deformert
Til en Avgrunnens skapning
For evig voktende elvens bredder...