Jæger ror - og Oda sitter foran i en pram som de har tatt,
Jeg står ved vinduet i natt,
Og en fiol er min trøst, snart vil sommervinden varsle høst
Men lyset er i nord - vær velsignet du som ror.
Båten glir - nå slipper Jæger årene og strekker seg langt frem
Hun har hans hånd, den er hans hjem,
Hun ler, jeg ser at en pram vender nesen ned så blygt i skam
For det som skjer ombord - og de feberhete ord.
Noe skjer - han ligger der med hodet i min søsters mørke fang,
En svarttrost vekker oss med sang
En liten båt glir avsted mellom natt og dag i fjordens led
Ved Hvitsten der vi bor - Jæger retter seg og ror.
Nok en natt er over, lyset kommer brått, min søster er litt trett
Et dampskip fløyter, han ror lett
Mot dette hus, det var alt og jeg skjelver, det er ganske kaldt,
Men Oda La**on ler - mot sin bleke kavaler.
Båten blir fortøyd til bryggen nedenfor mitt vindu, de står opp,
Han prøver løfte hennes kropp.
Han elsker alt det hun er, men han skjønner at han er for nær.
Han kysser hennes hår - solen kommer og han går.