Fy faen det er morgen, ingen hvile her i gården
klokka seks er vi på pla** på Kværner bruk, et jævla sted
Vi holder til på Kampen, vi har ikke glemt den slampen
Oluf Onsum, han som snøt oss så vi kjente at det sved
En krone her, en krone der, vi måler det i timer
det er no' som ikke rimer, vi har knapt nok råd til brød og vann
for Sverdrup sviktet oss, nå er vi rede til å sloss
en jævla røst der ifra øst, for vi er stolte av vår stand!
Men se der går Hans Jæger, det er brennevin som preger ham
han sjangler hjem fra timer i en dårlig restaurant.
Han er ikke som oss, han snakker flott men kan han sloss,
ja vil han følge til den bitre s*utt, til dit det sier pang?
Vi skjønner hans problem, han er jo syk og svært ekstrem,
han ha'kke jobba stort på steder som herr Onsums katedral av sten,
men vi vil ta ham med, om han lar kunsten sin i fred,
han vet jo inderlig godt at folk som oss må stå på egne ben
Herr Sverdrup bør ta hatten, det er ennå midt på natten
for de fleste, de beleste, de med smak og karakter.
Men vi tar fatt på jobben, de kaller oss for mobben,
vi gir faen, de vet mye men vi vet en god del mer!
I kveld skal vi marsjere, Morgenbladet vil raljere,
men justisminister Sørensen har tatt en bok for mye nå,
han inndro "Albertine", han er slik som alle fine,
han gir fa'n i Vikas jenter unntatt når han pluts'lig må.
Ja syng av fulle lunger, være lovet våre unger,
er vi flinke skal vi tilby dem et bedre liv enn vårt
Vår gud er urettferdig, ettertiden vil iherdig
gi oss stempel som ufølsomme, en jævla falsk rapport
For vi er også redde, det er menn'sker i geleddet,
det er brød og slikt vi trenger, ikke kampens kalde romantikk
på bunnen er vi barn, men Onsum fikk oss i sitt garn,
vi spytter drømmene på gaten, se det blomstrer der vi gikk.