Seks mine jarlar heime vera, g?yme det gullet balde,
Andre seks p? heidningalando d? svinga dei j?rni kalde!
- Rida dei ut av Franklandet med dyre dros i sadel,
Bles i luren Olivant p? Ronsalavollen.
Runde dei opp sine silkje segl h?gt i sigalr?e,
Sigla dei ut ?t hei'ingslondo i virkevikune ein og tv?e.
Arene og ankaret tok inn p? kvite sanden:
Det var Roland, konungafredan, tr?dde den fysste p? land.
Slogest dei utp? Ronsarvollen i dagane tv? og trj?;
Bl?mennan fall for Rolandssverd som gav seg fyri lj?e.
Fram s? s?kte bl?mann-fj?di skygde fyri sole;
Reddast var ein jamningen bad Roland bl?se i hornet.
Roland sette luren fyr blogga munn, s? bles han i med vreide;
Ljoden ber ivi hav og fjell, i trio dagar av leide.
Det var Magnus kongjen, no set han i ? gr?ta:
Kva tru vantar freden min? No h?yrer eg luren l?ta!
Det var Magnus kongjen,
Skundar han sin fred:
Daud l?g Roland konunga-freden,
Heldt i han sitt sverd.
Heim kom Magnus kongjen.
Og settest dei alle traude.
Skipet var fullt av sylv og gull,
Og heidningan l?g att daude.