Olav Digre dro ut i verden
For lukke of rikdom s?ke
Han lot seg kristne av skallede menn
Sem Jehovahs folk ville ?ke.
For Olav han var ingen ?rlig mann
Han var f?l til ? dikte og sp?ke.
Og de kritne fortalte hitoriene hans,
For at Jehvas folk skulle ?ke.
Tilbake til Norge vendte han
Med en bestukket h?r.
For med penger og gull, med sverd og slakt
Skulle han snart vokse sed sv?r.
Til s*utt dle Norge kristnet med makt,
En kulturarv gikk mot sin grav.
Det kan vi takke Olav Digre og hans menn,
Svindlerne p? de sju hav.
For liket til Digre vokste ennu,
Selv om hans sjel var i Helheim.
Nei, l?gnene fortsatte til evig tid,
Men sannheten banet veien.
Ja, at fjell kunne splittes og jotner drepas
Det var jo ikke helt sant.
Men for Olav var dumme historier og l?gn
Ett virkenmiddel lik kamp.