Ei stemme eg høyrer
frå urgamal tid.
Kviskvarar eit stev åt meg.
Om folka som bur og vandrer på jorda
med lengslar heim til ein Gud.
Ein tryggleik så stor
og ein kjærleik så raus.
Dei kan ikkje vera aleine!
Dei trenger ei tru og eit håp,
noko som lettar ei pine.
For livet er mektig,
og livet er stort!
Kva skal ein eigentleg meine,
om kva ein no er, og kva ein no gjer?
Det er ikkje så enkelt å sei det.
SÃ¥ mange tankar
gjev ingen svar.
Dei lurar seg sjølv for det meste!
Kjem det ein dag då all ting blir bra?
Blir urgamal pine til glede?
For tider har kome
og tider har gått.
Men tida er no for dei fleste!
Og folket det ber medan Gudane ler.
Mot himmelen dei ser for å leva.
For livet er mektig,
og livet er stort!
Kva skal ein eigentleg meine,
om kva ein no er, og kva ein no gjer?
Kva skal ein eigentleg meine,
om kva ein no er, og kva ein no gjer?
Det er ikkje så enkelt å sei det.
[English translation:]
[Restless]
A voice I hear
from age-old times
Whispering a verse to me
About people who live and walk on earth
with longings home to a God
A protection so great
and a love so generous
They can not be alone
They have a belief and a hope
something that eases a pain
For life is powerful
and life is great
What should we actually mean
about what one now is and what one does now
that's not easily said
So many thoughts
yields no answers
They fool themselves most of the time
Will there come a day when all things will be good
age-old pain becomes joy
For times have come
and times gone
But the time is now for most
And the people they pray while the Gods laugh
Towards the sky they look for to live
For life is powerful
and life is great
What should we actually mean
about what one now is and what one does now
What should we actually mean
about what one now is and what one does now
That's not easily told
For life is powerful
and life is great
What should we actually mean
about what one now is and what one does now
that's not easily said