[Vers 1: Don Martin]
Vi er i Chile, skriver ellevte september nitten syttitre
Det lukta svovel, ut av skyggene steg Pinochet
Santiago hadde falt for satans sendebud
Dem sier Latin-Amerika har blitt glemt av gud
Jeg er ikke religiøs, men jeg veit det stinka svovel
Når marionettene til Kissinger tok dansen over
Stanken steg fra stadioen der dem drepte Victor Jara
Ernesto hadde kjent den tidligere i Guatemala
Og når de seinere jakta E. Guevara ned
Var det ikke krutt det lukta sterkt av mens dem slakta Che
Så vi tror Hugo Chávez når han sier at det stinker svovel
(Han har sett djevelen før) og veit det er ikke over
[Vers 2: Don Martin]
Det er om morgenen i Caracas cirka tretti år etter
USAtan er kanakas, likeså lokale marionetter
Arméen avsetter/kidnapper presidenten
Falske forretningsfolk inntar residensen
Det lukter svovel i en verden regjert av
En sønn av CIA som tar helt av
Her gjelder en ultraavansert jantelov
Som blir opprettholdt, solgt med tvang og vold
Du skal ikke tro at du kan komme her og styre sjøl
Så Hugo Chávez fant seg plutselig inni dyrets klør
Det hele så ut som en dårlig reprise
Men tida skal vise at ting ikke blir helt
Som planlagt denne gangen, moralen i denne sangen
Er at historie er ikke gitt, sjøl om det virker fanget
I en ubrytelig ring, men dansen er ikke over
(Djevelen kan drives bort) sjøl om det stinker svovel