[Vers 1: Phreske Phred]
---
[Vers 2: Ormstunge]
Navnet er Ormstunge, poet og drømmer
Den bortkomnesønnen, en bohem og lømmel
Hater på alt, setter dumhet på prøve,
Er plaga av angst og er plumbert for følelser
Jada. Men hva da. Når krokene tømmes
Når teppet går ned pog bildet går opp i sømmen
Og den som står igjen ikke er Tunga - men Jørgen
Med samvittighten som dommer og bøddel
For non drømmer - dem lar seg ikke vekkes fra
ække vekk i mårra og det er mye man kan knekkes av
Og hverdan er bare nederlag på nederlag, det er da et sted og dra
Kan værra kjekt og ha, sjekk det mann
Jeg kommer E-18 Hjertet slår tre ganger
Ned Lierbakkana jeg gliser når jeg ser Drammen
Samma faen, jeg har aldri glemt og kommer alltid tel
å kalle Drammen .... Hjem
[Vers 3: Ole O]
---