Alle barn er vakre, men vi er ikke barn lenger, jeg er ikke klar lenger
Jeg ble født i en tvangstrøye, alt for stor, og jeg hadde god tid
Jævla sakte ble den trangere
Noen ganger er moren min store steiner oppi skoen min, yeah
Hvorfor kan’kke jeg óg få litt av deg?
Hvorfor kan’kke jeg óg få si alt det du egentlig vil høre?
Hvorfor kan’kke jeg óg bare like deg?
Uten at det vises så åpenbart at jeg bare trenger nærhet
Natta stjeler alt jeg skulle og ville bli med meg, alt jeg gir til deg
Ringer meg når du er for full, da er jeg for høy til å si til deg
En gang klarte jeg det nesten på terra**en på den festen
Så bare hold meg, for noen andre kan gjøre resten
Ville bare ikke bli glemt av deg
Jeg malte med min bredeste pensel, jeg hadde tommelen på vekta
Noen ganger lurer jeg på om det er meg
Eller om det er du som har tatt på maske eller latt den falle
Alt jeg ikke husker
Alt var sant det kan’kke finnes på
Bare lov å ikke love noe igjen
Alt ble feil, yeah
I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt
Be litt for meg
Jeg sa...
Jeg sa, «Det va'kke snilt sagt», hun bare, «Jeg e'kke snill
Og jeg e'kke den jeg tror du vil»
Hvordan vet du så godt hva søylene tåler?
Så mye flammer i øyne så blå
Alt som jeg hadde tenkt ut og avtalt
Lot jeg bli til asfalt, for alt sagt ble svartmalt
Du bare, «f** you, Cez», jeg helte mer mot «f** alt»
Ingenting er lovet eller verdt alt, hvert fall
Var bare ikke hypp på å bli glemt av deg
Jeg malte med min bredeste pensel, jeg hadde tommelen på vekta
Ingen av oss vet, hvert fall ikke jeg
Hva, hvorfor og hvem vi er, ja
Alt jeg ikke husker
Alt var sant, det kan’kke finnes på
Bare lov å ikke love noe igjen
Alt ble feil, yeah
I mitt speil, så vær så snill hvis du driver med sånt
Be litt for meg