Erlend Smithee - Byen våkna lyrics

[Vers 1: Smart 9000] Og byen våkna og vrei av seg frosten Mens sola krøyp sakte over Ekebergåsen Og mårratåka la et slør Og det ligna mistenkelig på dagen før Reiser meg sløvt. åpner en dør Kan'ke se asfalt for bare løv Jeg bruker headphones som slør Se'kke de jeg går forbi, de trasker enda raskere enn før Trikkeskinner skinner I trafikklysa til venstre for meg Vi'kke sitte og stirre e'kke det som er det beste for meg Hun sa jeg kom til å ha det bedre uten henne Nå er lista på det som jeg må huske å glemme uten ende Jeg kunne hatt det fint og levd greit Ikaros flyr, men kjærligheten er brennheit Ta det den som kan, jeg jakter villand med ildtang Villmann I strobelys, dansegulv og ildvann Tanken gjelder ikke om du ikke tør å gjøre no' Så stakk av før jeg rakk å gå planken for oss begge to Alt blei det jeg helst ville unngå Men bunnen når vi aldri, om det varer hundre hundeår Jeg var klar for å gi meg, men det er rart med det Når du avs*utter en ting så starter du flere Jeg veit, ikke alt er klart for det bedre Men jeg klarte ikke sovne så jeg satte meg ved TVen [Vers 2: Kjartan Gaulfossen] Æ va klar for å gi mæ, men det e rart med det Når du avs*utte en ting så starte du flere Det va itj klart at alt va for det bedre Og æ klart ikke sovne så æ satt mæ ved TVen Og så itj en drit av det som skjedd på skjermen En eller anna retard som redda verden, igjen Kjøkkenskapan va tomhet hver gang S'æ fant ingenting som kun ta en edge av nerven Et kvarter seiner, et kvartal lenger ned Mæn koss jævla idiot som treng fred Søke med viten og vilje etter sjenkested? Men sjappa stengt for leng sia og æ trengt det Mest av alt så trengt æ å itj tenk mer All derre valgan vi har gjort som vi e lenka t Dem heng ved, vinka på kisn I baren Æ drekk itj whiskey men situasjon krevd en Og æ veit itj kor my tid som hadd gått Da lysan ble slått på og æ halvsjangla ut I byn som hadd falt t ro, og Klarheten som bare fins I visse mengda alkohol Æ gikk langt, før æ satt mæ ned Og kjent på å vær akkurat pa**e svimmel Skyan som samla sæ på ettermiddagen dem Trakk sæ tebake og gjor pla** t himmeln Og det hadd letta litt I mæ og Umerkelig men mæn som æ merka no kunn æ sov Og skrittan vart letter da æ vandra hjem Ingenting hadd skjedd, men alt hadd forandra sæ Og byen våkna og vrei av sæ frosten Mens sola krøyp sakte over ekebergåsen Og mårratåka la et slør Og det ligna mistenkelig på dagen før