Endless - Narkoman lyrics

[Vers 1] Jeg ser deg, men likevel er silhuetten mørkelagt Dype tanker er blitt ødelagt Tiden hvisker bort som elver Vinden suser over fjellet Møter omverden med knytta neve Og skulle ønske det var trygt å leve Setter pris på de som tør å se det Noen lever livet langt der nede Kjemper for å holde seg stående Kan hjelpe seg selv, men trenger forståelse Snikk, snakk, drittkast daglig Vissva**, drittprat; vanlig Ville sk**e mellom crackheads og politi Og det er ikke snakk om rap, dette er poesi Hvordan kan vi skildre gata fra det gode liv? Så deg gå med soveposen da du dro forbi [Refreng] Livet bare for forbi Var ingen som forsto ditt liv Ikke lett å finne fram når ting og tang forhindrer no' konstruktivt Probleme ble veldig små Det er bare ett igjen her nå Det er bare det at det ene er mere å håndtere enn å gå igjennom femten små [Vers 2] Yo, fyllekuler; stress Trekker heller bort til gutta nedpå S Kjenner stilen, kjenner livet, kjenner gatelov Kjenner til det meste gutta prater om En evig søken etter cash For så å bruke det på stash For så å sette seg å smile Men lykken varer kun noen timer Så var det på'n igjen, ordne spenn Gå til dem som har det man trenger til å komme i mål igjen Og siden det fortsetter mister forbipa**erende fort forståelsen Og den onde sirkelen får gå igjen Jeg tror du vet at jeg vet, jeg tror du ser det jeg ser Jeg tror at innerst inne vet du det er realitet Låta er et ønske og håp For alle liva som forvilles bort i sprøyter og dop Mitt navn er Endless [Refreng]