Din - Abstinenser lyrics

[Intro: Din & Noor Alam] Hva er det som gjør at jeg er så avhengig? Hva er det som gjør at jeg trenger deg for evig? Jeg blir overbelastet Så av henne Så fra henne Må avvende meg Må dra min vei Jeg må glemme deg, selv om alle sansene vet at jeg trenger deg [Vers 1: Din] Kroppen banker, hodet banker, hjertet banker såvidt Brukt opp alle sjanser når svart er som hvitt For jeg vil ha deg, mer enn jeg vil puste på nytt Mer enn jeg vil ha mitt neste hjerteslag Selv om det er deg jeg får smerte fra Virkelig Din, var det virkelig et valg? Dødelig asfalt Dagen jeg rørte deg var dagen jeg ble født Men det var samme dagen hele livet mitt ble dødt Dyp brønn, jeg falt, hakke vann, jeg har mista alt Hakke tall for hvor mye du har ødelagt Alt jeg vet er at det er deg jeg er underlagt [Hook: Noor Alam & Din] Gi meg littegrann av det grammet Gi meg litt å tenke på Hvis løgnen er det som er det sanne Vis meg hvordan jeg skal få Til dette her Jeg kunne blitt med Men jeg står over Selv om hjernen er overbelastet av lastet det holder på Maset blir borte sakte mens jeg må jobbe på Og jeg faller ned men jeg står opp Vet ikke hva jeg skal velge så jeg slår opp "Du kanke gjøre sånt" Det er det hu sier "Det ekke meg, det er deg" er det jeg svarer Dette stopper her Dette stopper nå Dette har gått for langt på tide å hoppe av Du kanke lokke meg igjen jeg er mye mer smartere enn jeg var, det er hardt men jeg puster fortsatt [Vers 2: Noor Alam] Tankeløs under alt det stresset Vikke høre noe mer, jeg er Altfor mettet Jeg har sett for mye Jeg har mistet vettet Ekke den samme som du husker lenger På grunn av en ting, en feil, et trinn Tråkket feil, brukket ankelen Dessverre, jeg er verre enn jeg følte meg før Jeg har sølt så mye, mer enn jeg nølte på før Varmt blod, prøver å Avkjøle, slå av følelser Men jeg vet at det blir forkjølet, hvis jeg Noensinne gjør det, de fleste er allerede borte Gleden er kunngjort, tilintetgjort, av Mange som har hatt en smak av livet mitt, stått bak i smuget Mens jeg trodde at de hadde ryggen, og jeg trodde at du hadde ryggen Trodde du var annerledes Trodde at du skulle kjempe for meg, men jeg tok visst feil [Hook: Noor Alam & Din] Gi meg littegrann av det grammet Gi meg litt å tenke på Hvis løgnen er det som er det sanne Vis meg hvordan jeg skal få Til dette her Jeg kunne blitt med Men jeg står over Selv om hjernen er overbelastet av lastet det holder på Maset blir borte sakte mens jeg må jobbe på Og jeg faller ned men jeg står opp Vet ikke hva jeg skal velge så jeg slår opp "Du kanke gjøre sånt" Det er det hu sier "Det ekke meg, det er deg" er det jeg svarer Dette stopper her Dette stopper nå Dette har gått for langt på tide å hoppe av Du kanke lokke meg igjen jeg er mye mer smartere enn jeg var, det er hardt men jeg puster fortsatt [Vers 3: Din] Starta ting med å være overtrygg Mann, snudde det til overskygget Jeg var den grove, pulte alle over Det var overhygge Men mor kanke se meg slik Eller hva? Kunne bli hvem som helst, bortsett fra min far Trodde jeg valgte best, selv om alle sa galt Eneste verre enn å være alene er å være Forlata Trodde det bare var ild, men jeg satt fast Som lava Trodde jeg var din første, men jeg var bare En vara Og jeg Ekke med på no sånt (wow) Vakke den personen jeg tenkte å bli Eneste som føler no vondt Kanskje denne døden er mitt nye liv Kanskje de før den hadde mer tid Kanskje jeg lover mer enn jeg kan gi Kanskje jeg burde stoppa det før det ble ortodoksi Eller kanskje alt sammen bare ligger i min fantasi Og kanskje jeg ser på dette feil Kanskje dykleski Det eneste jeg vet sikkert er at dette er geometri Det er i denne sirkelen jeg kommer til å bli